On the Arctic Ocean in 2000 Torry and me decided to get the total contrast to the Arctic. The Jungle. In 1998, on the Merevari Expedition, we flew over the top of Sarisarinama (Table Mountain) in south Venezuela. We could see some big sink holes/caves from the air. We were then told that no one had ever reached the cave on the mountain.

 

Torry and I agreed that the next year we would attempt to do something warm, and with some Indian food. It was planned as a “rest” expedition after the crossing of the Arcic Ocean. We knew that no one had climbed the mountain and gone to and down into the caves. We wanted to do that. Joined by Bjørn Loe and Andreas Hauer, we flew one more time into the Indian village Canaricuni in August 2001. We got crucial help from the Yekuana tribe in Canaraicuni. With the company of five of them we went down Rio Canaricuni into Merevari river and then up Paou River which led up to Sarisarinama. Climbing the mountain became a big test, and the next three kilometres to the cave became a challenge we could not imagine. We had planned to use two day, but used nine days to the edged of the cave. The rest had to be done in a hurry and in hunger. Five weeks in the jungle.

 

The expedition book and the film can be bought on the web shop. 

 

 

 

DAILY REPORTS TO VG DURING THE TRIP (IN NORWEGIAN) 

«Flyktet» fra bestikkelser og drap

17.08.2001 kl. 20:40 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Tollproblemer og drap gjorde at jungelgutta “flyktet” fra Venezuelas hovedstad Caracas så fort de kunne før helga. Men lett var det ikke.

“FLYKTER”: Tollproblemer og drap gjør at jungelgutta “flykter” fra Venezuelas hovedstad Caracas gater så fort de kan før helga. Foto: Jungelekspedisjon 2001

– Ifølge en lokal avis var det 75 drap i Caracas forrig helg, noe som ikke skal være uvanlig. Bare det er god grunn nok til å komme seg ut herfra før helga, og helst så fort som mulig, forteller Bjørn Loe til VG Nett torsdag kveld norsk tid.

I nesten to dager hadde jungelfarerne forhandlet med de noe samarbeidsuvillige tollbetjentene i Caracas for å få kanoene, utstyret og maten gjennom tollen. Og en “haug” med dollars har også gått med for å få klareringen fra tollbetjentene.

Bestikkelser

– “Bestikkes den som bestikkes må”, heter det her, forteller Bjørn Loe som mener de iallfall kan komme til å bruke 800 amerikanske dollar for å få de nødvendige tollklarerings-stemplene betjentene.

– Det er en sum som vi forventet og med i budsjettet vårt. Det er slik her at betjentene gjerne skal ha en bit av “kaka”, så det kommer an på hvor mange som skal behandle dette, sier han.

Forhåndsstemt

Jungelgutta har brukt tiden godt etter ankomst Caracas tidlig denne uken. De har blant annet vært på den norske ambassaden og fortalt om prosjektet sitt. Og de har gjort sin “borgerplikt” – forhåndsstemt til valget i Norge.

Etter planen skal Bjørn Loe, Larsen og Gjeldnes fly en times flytur fra Caracas sørover til Bolivar i Venezuela. Deretter reiser de videre med småfly 2,5 timer til Canaricuni, jungellandsbyen som ligger i Amazonas-jungelen og er startpunktet for ekspedisjonen.

Her slutter tyske Andreas Hauer seg til ekspedisjonen, og de fire skal være klar til å starte oppstigningen til Djevelgrotten.

Klare for Amazonas

19.08.2001 kl. 13:50 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Etter planen var jungelguttene søndag på vei med fly fra Bolivar til indianerlandsbyen Canaricuni i Amazonas-jungelen. Men guttene møter skepsis til om kanoene vil greie påkjenningene nedover elven.

FLYTUR: Jungelfarerne var søndag på vei med fly fra Bolivar til indianerlandsbyen Canaricuni, startpunktet for ekspedisjonen. Foto: Jungelekspedisjon 2001
Etter dager med forsinkelser var jungelguttene søndag klare for den 2,5 timer lange og siste flyturen inn til indianerlandsbyen Canaricuni, som er startpunktet for selve ekspedisjonen og jakten på Djevelgrotten.

Forhandlinger

– Vi har vært i radiokontakt med indianerne i Canaricuni, og håper nå forhandlingene går i orden og at de vil hjelpe oss med alt utstyret slik at ekspedisjonen kan fortsette, forteller Bjørn Loe på telefon fra Bolivar til VG Nett sent lørdag kveld.

De fire vet at de er avhengige av indianernes hjelp for å bære utstyr opp på fjellplatået der Djevelgrotten ligger. De vil da gå i gang med noen av de verste fysiske utfordringene i jakten på Djevelgrotten: 1000 meter jungelklatring i 40 graders varme

Men dårlig vær søndag kunne føre til at flyturen til Canaricuni ville bli utsatt ytterligere.

Skeptisk til kanoene

Fredag sluttet tyske Andreas Hauer seg ekspedisjonen. Han kom med Buss fra St. Helena, som ligger ved grensa til Brasil. Bussturen tok 9 timer og han var ganske sliten da han kom.

– Andreas er født i Venezuela, og har vært til god hjelp både med innkjøp og forhandlinger med indianerne. Han var meget fornøyd med det nye utstyret, spesielt sekk og klatreutstyr. Når det gjelder kanoene, var han meget skeptisk da han så disse. Han lurte veldig på om kanoen kom til å klare ferden nedover elven, forteller Bjørn Loe.

Stemningen er likevel høy blant grotte-guttene, som ser fram til å komme seg helt ut av sivilisasjonen.

Rapport 20.august

21.08.2001 kl. 03:31 Kilde: VG NETT

Via Imarsat satellit telefon fra Amazonas:

“Vi har hatt vår første natt ute i hengekøyer. Det har fungert bra, vi fikk sove alle mann. I dag har vi stort sett vært og filmet indianerne, en del scener som kan være greit å ha med alle på filmen.

Så holder vi på å gjør de siste forberedelsene på ustyret, og pakker det ned før vi forhåpentligvis skal dra videre i morgen når flyet kommer inn med bensin til motorbåten.

Ellers har vi hatt kraftig regnvær i dag. Det stemmer jo bra med regntida som skal være her. I går var det ikke regn i det hele tatt, så det var litt merkelig.

Vi ser nå fram til å komme oss videre i morgen.”

Rapport 21.august

22.08.2001 kl. 03:44 Kilde: VG NETT

Via satelitt fra Amazonas:
“Vi er fremdeles i Canaricuni, men vi regner med å dra herfra i løpet av en times tid. Vi holder på å laste opp båten, og venter nå på at flyet skal komme inn så vi kan få resten av ustyret med oss og bensinen vi trenger.

Så i dag har vi stort sett bare lagt i hengekøya, slappet av og nytt været. Vi har hatt fint vær i dag med 33 grader varmt, så det har vært behagelig å ligge i skyggen.

Så nå er vi spent på å komme oss på tur, og er klar til å komme oss videre ut av landsbyen herfra. Vi ser også fram til hvordan det blir å dra på tur med indianerne.

Vi har fått med oss den tidligere høvdingen, en eldre mann som virker veldig oppegående. Det var litt overraskende at han ville være med opp på fjellet. Alle de andre var unge karer, men så plutselig dukket han opp og sa han hadde lyst å være med. Så det var jo et godt tegn visstnok.”

Får følge av indianderhøvdingen

22.08.2001 kl. 10:15 Kilde: VG NETT
Våre grottevenner har kommet seg til indianerlandsbyen Canaricuni, siste stopp før selve ekspedisjonen og jakten på Djevelgrotten begynner. Nå lengter de etter å komme seg avgårde.

VEL FRAMME: Djevelgrotte-ekspedisjonen har nettopp landet i Canaricuni, og de innfødte hjelper til med å losse bagasjen. Foto: Jungelekspedisjon 2001
HØR DEN SISTE RAPPORTEN

I Canaricuni har de tilbrakt sin første natt ute i hengekøye, noe som ikke bød på problemer. Nå har de lastet båten med utstyr, men venter på flyet som skal komme med mer utstyr og bensinen de trenger til motorbåten.

Ekspedisjonsmedlemmene er ser fram til å komme seg av gårde.

De er avhengige av hjelp fra indianerne for å få med seg alt utstyret opp på fjellplatået der Djevelgrotten ligger. Dette er noen av de verste fysiske utfordringene i jakten på grotten, nemlig 1000 meter jungelklatring i 40 grader varme.

Godt tegn

MAT MÅ MAN HA: Bjørn Loe og Rune Gjeldnes sjekker provianten etter ankoms i Canaricuni. Foto: Jungelekspedisjon 2001
Til tross for at flere unge menn sa seg villige til å følge dem opp på fjellplatået, ble det den tidligere indianerhøvdingen som skal bli med.

Han dukket bare plutselig opp og sa han ville bli med, og det er i følge indianerne i landsbyen et godt tegn.

– Han er en eldre mann, men virker veldig oppegående. Det var overraskende at han ville bli med opp i fjellet sier Torry Larsen i rapporten fra ekspedisjonsmedlemmene.

Men nå tilbringer de ventetiden i hengekøya inne i skyggen. I går var det nemlig veldig bra vær til tross for regntiden og gradestokken lå på rundt 32 grader.

Rapport 22.august

23.08.2001 kl. 09:22 Kilde: VG NETT

Ekspedisjonen via satelitt fra Amazonas:

“I natt var vi på jakt. Vi var kommet ned til det stedet vi skulle starte ut i fra, og i løpet av natta satte vi opp kanoen og vi hadde en jakt-seanse sammen med to av indianerne. Det var en meget interessant opplevelse: Di fikk skutt en Lapa, som er en slags rotte- eller hareliknende sak. Hvordan de fant denne i løpet av natten var helt umulig for meg å si, men han som skjøt den var godt fornøyd.

I dag så har vi kjørt nedover elva og passert flere indianerlandsbyer og bunkret med bananer og litt indianerbrød, og har nå kommet fram til campen vår. I morgen (torsdag) drar vi videre.

Det har vært en helt super dag på elva: Båten har gått hele tida, vi har kjørt ned noen fine stryk og det har gått veldig bra.

Da vi holdt på å pakke opp utstyret i dag var det like før jeg fikk meg en overraskelse av en skorpion som hadde gjemt seg inn i utstyret i løpet av natta. Det var også en ny opplevelse. Vi tok selvfølgelig å kvittet oss med den før vi pakket opp resten av ustyret.”

Overrasket av skorpion

23.08.2001 kl. 11:46 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Torry Larsen fikk seg litt av en overraskelse da han våknet onsdag morgen. I bagasjen krøp det ut en skorpion.

HØR DEN SISTE RAPPORTEN HER

INNOVER ELVA: Djevelgrotte ekspedisjonen på tur oppover elva i en indianer kano. Kanoen er en uthult tømmerstokk med 40 hesters motor, og kalles en Curriani. Foto: Jungelekspedisjon 2001

– Det var selvsagt litt av en overraskelse, og en helt ny opplevelse. Den må ha gjemt seg i utstyret i løpet av natten, forteller Torry i dagens rapport fra Amazonas-jungelen. Han greide å bli kvitt skorpionen før den fikk gjort noe ugagn.

Ape-myte

Jungelguttene har forlatt Canaricuni. De er nå på vei innover elven Rio Caura og regner torsdag med å komme fram til stedet der de fredag skal starte oppstigningen mot fjellplatået der Djevelgrotten ligger.

– Dette er et område der det knapt har vært mennesker tidligere, så vi er spente på å komme fram, forteller Torry til VG Nett over satelittelefon torsdag.

Det har han kanskje grunn til. Ifølge et indianersagn skal det være store apekatter som slår folk i hodet i dette området.

Spente indianere

Den tidligere indianerhøvdingen i Canaricuni og fire andre indianere er med ekspedisjonsmedlemmene i båten innover elven, og skal senere bistå dem i å frakte utstyret opp på fjellet.

Også de er spente på å begi seg inn i et område av jungelen som også er ukjent for dem.

– De spurte blant annet om vi hadde medisiner mot slangebitt. Men stemningen er god i leiren, og både vi og indianerne er fornøyde, forteller Torry.

De bruker en motorisert båt på rundt 25 fot for å frakte utstyret inn til foten av fjellet.

– Onsdag hadde vi en super dag på elva. Båten med 40 hestekrefter gikk hele dagen, og vi passerte blant annet noen fine stryk. Vi stoppet i en indianerlandsby og bunkret bananer og brød, forteller Torry.

Deltakerne har også gjennomført en meget spesiell jakt sammen med to av indianerne. Den kan du høre mer om her.

Skjebnedag for jungelgutta – Terrenget er vanskeligere enn forventet

27.08.2001 kl. 09:35 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Dramatikken stiger for jungelgutta i Venezuela. Mandag må de bestemme om de er i stand til å ta seg opp den bratte veggen opp på fjellplatået, og at jakten på Djevelgrotten kan fortsette.

SKJEBNEDAG: Dramatikken stiger for jungelgutta i Venezuela. Mandag må de bestemme om de er i stand til å ta seg opp den bratte veggen opp på fjellplatået, og at jakten på Djevelgrottenkan fortsette. Foto: Jungelekspedisjon 2001
Bjørn Loe, Torry Larsen, Rune Gjeldnes, Andreas Hauer og de fem indianerne kom søndag til bunnen av fjellheimen der de etter planen skal begynne klartringen opp mot selveste Djevelplatået. Der har de etablert sin base camp.

Deltakerne fløy i 1998 med småfly over fjellområdet med de dype grottene, men nå viser det seg at vegetasjon og stigningen opp mot fjelletplatået er mye kraftigere enn forventet.

– To av oss var ute på rekognosering søndag, og det viser seg at vi står foran en nesten loddrett og 4-500 meter lang fjellvegg. Mandag må vi ta stilling til om veggen rett og slett er mulig å forsere, forteller Torry Larsen til VG Nett søndag.

De har 350 kilo utstyr som de også skal ha med seg opp fjellveggen, og dette gjør ikke akkurat utfordringen mindre. De har også problemer med å få deler av det tekniske utstyret til å fungere som planlagt.

Engstelige indianere

Som om ikke det var nok. Ifølge et indianersagn skal det være store apekatter som kommer ned fra trærne og slår folk i hodet i dette området. De fem indianerne på ekspedisjonen er derfor blitt tiltagende engstelige i løpet av helgen.

– Indianerne har med seg rotfrukter som de har viftet med i luften for å forsøke å drive apekattene vekk. De så også en jaguar natt til lørdag. Mye kan tyde på at de tok det som et foruroligende varsel, forteller Torry.

Deltakerne har også vært på jakt og skutt to elverotter, som de har partert og flådd. Rottene tas emd som proviant videre.

– I god form

– Alle er i god form, til tross for overdådig luftfuktighet og temperaturer på rundt 40 grader. Indianerne klarer seg nok aller best, men vi drikker rundt fem liter vann daglig og spiser salttabletter for å kompensere, forteller Torry.

To kilometer fra grotten…men terrenget er nådeløst

28.08.2001 kl. 10:40 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Selv om jungelgutta er bare to kilometer fra Djevelgrotten, er det fortsatt usikkert om de vil greie å forsere det vanskelige jungel-terrenget fram til den.

NÅDELØST: Terrenget er mye verre enn antatt, og deltakerne er i tvil om de greier å klatre opp til fjellplatået der grotten ligger. Foto: Jungelekspedisjon

– Vi håper inderlig vi er forbi det verste området, men vi frykter at terrenget foran oss er enda verre enn det vi har tilbakelagt, forteller Torry Larsen på satelittelefon til VG Nett.

Nådeløst terreng

Ekspedisjonen tilbakela søndag 5-600 meter med kraftig stigning i nådeløst jungelterreng, og er nå bare ca 2 kilometer i luftlinje fra grotten.Terrenget var mye verre enn antatt, og deltakerne var i tvil om de rett og slett ville greie å klatre opp til fjellplatået der grotten ligger.

– Om vi ikke hadde greid det, ville vi vært nødt til å revurdere planene. Det kunne fort gått med en uke for å finne en ny vei opp, og da ville vi gått tom for mat, sier Larsen.

Flere utfordringer

Utfordringene står nærmest i “kø” for deltakerne.

Ett problem er at den bratte ugjennomtrengelige jungelen terrenget ikke gjør det mulig for Dem å skaffe seg oversikt over terrenget de går i. De må derfor utelukkende “navigere” etter fjellformasjonene for å finne den beste veien opp på Djevelplatået.

Deltakerne må nå også klatre ned 7-800 meter tilbake til base campen for å hente resten av utstyret, mat og tau.

Forhandler

– Men på grunn av det knallharde terrenget, er det ikke sikkert indianerne vil være med ned for å hente dette. Vi forhandler med dem, og håper dette løser seg, forteller han.

Likevel har de fire deltakerne og de fem indianerne så langt greid utfordringene. Guttene har derfor ikke gitt opp håpet om å finne Djevelgrotten.

– Bortsett fra en strekk i foten og vel 200 bie-bitt og mygg-bitt til sammen er formen god. Vi håper og tror vi nærmer oss toppen av platåfjellet, avslutter Torry Larsen.

Rapport 29.august

29.08.2001 kl. 10:13 Kilde: VG NETT
Via satelitt fra Amazonas:

“I går var vi ute sammen med indianerne i forsøket på å nærme oss grottene. Vi var ute i fire timer og hugde vei hver eneste centimeter og meter. Det var like tykk jungel. Etter fire timer kom vi oss 600 meter inn i jungelen. Det var utrolig tett, og vanskelig å komme til. Det var den siste dagen vi skulle ha indianerne foran oss. I dag har de vært ekstra tidlig oppe for å bære opp resten av utstyret vårt, mens vi ligger igjen i campen vår.

Bjørn og Torry har fått litt problemer med magene våre. De har fått svært løs mage, og er litt utslått av den grunn. Men vi håper det skal gå over om ikke alt for mange dagene.

Ellers har vi campen vår som ligger oppe i trærne. Vi ligger i hengekøyer hver natt, med en teltduk over oss og en myggnetting. Vi sover veldig godt om nettene. Det blir mørkt allerede klokken 18.30 lokal tid og er mørkt fram til 05.30 tiden på morgenen. Det blir mange timer i hengekøya.

Nå drar indianerne ned igjen, så det blir spennende å se hvordan vi klarer oss uten dem, når vi skal begynne å hugge vei og sånt.

Ellers har vi problem med vann her oppe, og den eneste plassen vi har vann nå er der vi ligger. Forhåpentligvis kommer vi oss videre inn i jungelen, og er vi heldige finner vi vann lenger inne mot grotta.

Hugger seg fram

29.08.2001 kl. 12:57 Kilde: VG NETT
(VG Nett) – Vi hadde aldri i vår villeste fantasi kunne tenke at jungel-terrenget var så vanskelig å forsere, forteller jungelgutta, som må hugge seg fram meter for meter fram til Djevelgrotten.

TETT VEGETASJON: Ekspedisjonen under en pause der de diskuterer vei-valg i den ekstremt tette jungelen. Foto: Jungelekspedisjon 2001

Den ekstemt tette jungelvegetasjonen øker både de fysiske og de psykiske påkjenningene for jungelgutta og de fem indianerne som hjelper dem.

– Alle røttene på vegetasjonen er så store at de ligger over bakken. Dette fører til at vi må bevege oss fram oppe i trærne hele tiden, og det er umulig å få fast grunn under beina, sier Torry Larsen til VG Nett fra jungelen i Amazonas.

– Vi må hugge oss framover meter for meter. Selv Andreas (Hauer) som har bodd i jungelen i flere år, sier han aldri har sett et så ekstremt terreng, legger han til.

Rekognosert

Rune Loe har rekognosert på distansen som gjenstår fram til Djevelgrotta, og oppdaget det han ikke håpet: Den ekstreme tette vegetasjonen gjorde at han bar kom seg 600 meter framover på hele tre timer!

– Dette er klart blitt tøffere enn forventet. Vi var i tvil en stund om vi kunne fortsette, men vi har funnet ut at om vi tar tida til hjelp kommer vi fram til Djevelgrotten, sier Torry Larsen.

Nok mat?

– Dere blir flere dager forsinket. Har dere nok mat til dette?

– Maten er ikke noe problem foreløpig. Vi har mat for seks dager framover. Men om denne fasen tar for lang tid, kan det bli et problem. Da må vi i tilfelle gå ned til landsbyen etter mer mat, sier han. Deltakerne skal etter planen få fylt opp matlageret når de kommer ned til elva Rio Caura – etter at de er ferdig med å undersøke grotten.

Drar tilbake

De fem Indianerne har nå også forlatt de fire jungel-guttene.

– De var nødt til å reise tilbake fordi de ble opptatt med viktige oppdrag i landsbyen, forteller Torry. Etter planen skulle indianerne hjelpe med å frakte utstyret helt opp til grotten, men de fire mener de skal greie dette selv.

Rapport 30.august

30.08.2001 kl. 05:52 Kilde: VG NETT

Rune Gjeldnes forteller via satelittelefon fra Amazonas:

“Vi er fremdeles på fjellet. I går holdt vi på i 7,5 timer og kom oss 480 meter videre vestover mot grotten. Det er en vanvittig tjukk jungel, så det tar mye lengre tid enn beregnet. Vi må iallfall belage oss på en fire-fem dager til før vi nærmer oss grotten.

Ellers er det noe rot med posisjonene for hvor grotten er i forhold til de flyfotoene vi har. Vi har studert dette mye i går, og er kommet fram til at uansett hva som er riktig eller galt så stoler vi på oss selv og orienterer oss deretter.

Bjørn og Torry er omtrent slått ut av diare for tida. Vi håper dem kommer seg på beina fort igjen, så vi blir mere mannssterke. Det er ganske kritisk å ha diare inni jungelen her.

Videre har vi fotsatt dataproblemer. Vi får ennå ikke ladet batteriet tilstrekkelig på grunn av overskyet vær (de bruker solcellepanel som lading, red.anm.) og det er grunn til at vi ikke har sendt så mange bilder. Det har heller ikke vært regn på flere dager, så det minker med vann i den lille bekken vi har ved siden av leiren. Vi håper på regn i løpet av dagen eller natta, så vi får mere vann.

Ellers er vi ved godt mot, og om fem dager er vi kanskje ved grotten. Nå skal jeg lage frokost, så bærer det til fjells etterpå.

Magetrøbel

30.08.2001 kl. 14:44 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Indianerne inviterte jungelgutta på fredspipe før de tok avskjed. Nå må de klare Amazonas’ utfordringer på egen hånd, ikke minst når mage-problemene begynner melde seg.

PÅ EGEN HÅND: De fire jungelguttene må nå klare Amazonas utfordringer på egen hånd, ikke minst når mage-problemene begynner melde seg. Foto: Jungelekspedisjon 2001

– Det var trist å ta avskjed med indianerne i går. Det har vært inspirerende å jobbe sammen med dem. Nå er vi litt småspent på hvordan det går uten dem, forteller Rune Gjeldnes på satelittelefon fra jungelen i Venezuela.

De fem indianerne ble nødt til å dra tilbake til Canaricuni for å sende barna på skolen, en ukes reise ut av jungelen.

Egen tobakk

Avskjeden ble gjennomført på sedvanlig indianervis, ved å røyke fredspipe.

– Indianerne dyrker egen god tobakk, og sigarettpapiret lager de av barken på trærne. Det smakte bra det, forteller Gjeldnes.

– Vi kjører nå et “lett” løp fram til grotten, sier han, og viser til at de fire nå bestemt seg for ikke å flytte leiren før de når fram til Djevelgrotten. Indianerne hjalp med å bære alt utstyret opp fra elva slik at guttene har det de trenger for å fortsette.

Svette og mageproblem

Men fort går det ikke. Daglig hugger de seg 4-700 meter innover i jungelen, sliter og svetter fra klokken åtte om morgenen til halv seks om ettermiddagen.

– Det begynner å bli noen dager siden vi har vasket oss. Det skal bli godt å komme tilbake til elva å få vasket oss, forteller Rune Gjeldnes.

Onsdag begynte også Torry Larsens og Bjørn Loes mager å protestere. – De er slått ut av diare og må ta det med ro inntil videre, sier Rune.

200 meter unna Djevelgrotten

03.09.2001 kl. 20:50 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Jungelgutta er over en uke forsinket på grunn av det ekstreme jungel-terrenget i Venezuela, men mener at Djevelgrotten kan være bare 200 meter unna nå.

På grunn av den dårlige kart-dekningen i dette området av Amazonas, vet ingen av de fire deltakerne i “Jungelekspedisjon 2001” den nøyaktige posisjonen til Djevelgrotten. Men med bruk at flyfoto, kart, egne posisjoner samt vurderinger av terrenget, mener de at det er like før de vil nå grotten.

– Jeg tipper at om vi er heldige kan vi komme fram til grotten i dag. Den kan være bare 200 meter unna, forteller Torry Larsen på satelittelefon fra Amazonas-jungelen til VG Nett.

 

Motivasjons-slitasje

At de ble nødt til å hugge seg fram meter for meter i jungelterrenget i nesten en uke har slitt på motivasjonen. Med Torry og Bjørn slått ut mage-diare, og dager med mye regn, har ikke akkurat gjort turen lettere.

– Jeg har slitt litt med motivasjonen i det siste. En ukes forsinkelse gjorde at stemingen ikke var den helt store i leiren her i helgen. Men nå ser vi fram til at det skal begynne å skje ting, og å komme oss til grotten, forteller Torry som i likhet med Bjørn er blitt frisk i magen.

Guttene satser nå alt på å rekke fram til Djevelgrotten før maten tar slutt. De har mat igjen for bare få dager, så det begynner å haste. – Det blir nok ingen lang tid ved og i grotten, men vi satser alt på å komme ned i grotten, sier han.

To lag

Lørdag delte ekspedisjonen seg i to lag. Rune Gjeldnes og Andreas Hauer dro videre og etablerte en ny leir ca 1,5 km lenger inn i jungelen. (Den relativt korte distansen tar det ca to timer å tilbakelegge i det vanskelige terrenget). Den nye leiren er etablert for at det skal bli lettere å arbeide seg de siste metrene fram til grotten.

– De har jobbet der framme, mens vi for det meste har ligget rolig her i leiren. Vi har ikke hatt kontakt med dem på to dager, men i dag skal Rune og jeg går fram til dem for å slå oss sammen og gjøre unna de siste metrene fram til grotten, sier han.

Rapport 4.september

04.09.2001 kl. 18:03 Kilde: VG NETT

Via satelittelefon fra Amazonas:

“I natt hadde vi besøk av en jaguar i området vårt. Den var bare circa 10 meter unna leiren vår. La oss si det var en meget interessant opplevelse.

I dag skal vi gått opp med mer utstyr til Rune og Bjørn som jobber med jungel-skogen på leiren lenger fremme mot grotten. Vi ser nå for oss at vi kan nå fram til Djevelgrotten i morgen (onsdag, red.anm.)

Vi legger igjen sambandsutstyret i den bakre leiren når vi går. Det betyr at vi ikke vil ha samband med noen før etter at vi har vært nede i Djevelgrotten. Vi er kommet fram til at vi ikke kan bære alt utstyret fram til grotten.

Nå ser det imidlertid ut til å bli en ende på denne opplevelsen her oppe på fjellet.”

Kan gå tom for mat

05.09.2001 kl. 20:11 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Etter planen kan jungelgutta i Amazonas nå være fremme ved Djevelgrotten i Amazonas. Men ekspedisjonen står i fare for å gå tom for mat.

MATBEHOLDNING: Torry Larsen viser ekspedisjonens matbeholdning, som han 3.september anslo ville vare fire dager til. Foto: Jungelekspedisjon 2001
Da VG Nett var i kontakt med Torry Larsen, Rune Gjeldnes, Bjørn Loe og Andreas Hauer i Venezuela-ekspedisjonen Djevelgrotten tirsdag, hadde guttene lite mat igjen etter en uke forsinkelse.

– Vi begynner å gå tom for mat. Derfor blir trolig oppholdet i grotten i lenge, sa Torry Larsen, som mente de da hadde mat igjen til 3-4 dager. Foruten muligheten for jakt, vil deltakerne ikke få fylt opp matbeholdningen før de er kommet ned til elva Rio Caura igjen. Da vil de også få vasket seg, for første gang på nesten to uker.

Optimistiske

Likevel var de fire svært optimistiske og mente de ville nå fram til grotten i løpet av kort tid.

– Vi ser nå for oss at vi kan nå fram til Djevelgrotten i morgen (onsdag, red.anm.), sa Torry Larsen til VG Nett.

Torry og Andreas var tirsdag på vei fra den bakre leiren for å slutte seg til Rune og Bjørn i den fremste leiren som er nærmest grotten. Etter planen skulle de ta seg fram sammen de siste metrene fram til Djevelgrotten.

Guttene har nå lagt igjen sambandsutstyret i den bakre leiren. Det betyr at de ikke vil ha samband med noen før etter at vi har vært nede i Djevelgrotten.

– Vi er kommet fram til at vi ikke kan bære alt utstyret fram til grotten, fortalte Torry Larsen til VG Nett.

Klatrer ned

Når de kommer fram til grotten, skal de etter planen begynne å klatre ned.

De vil aldri være mer en to mann nede i grotten samtidig av sikkerhetsmessige årsaker. De vet ikke hva som er nede i grotten, bortsett fra at det er bevokst. Finnes det en egen biotop der nede, og hva finnes egentlig der?, er noen av spørsmålene deltakerne vil finne ut av.

Drømmemåltid

Dager med enkle kostrasjoner og slit gjennom jungel-terrenget, har gjort at guttene nå begynner å drømme om bedre tider – ikke minst når det gjelder mat.

– Vi regner med å få oss et godt måltid når vi kommer tilbake til Bolivar. De hadde noen store biffer da vi var der på vei inn i jungelen. Det blir nok favoritten det tenker jeg, spesielt når vi begynner å gå tom for mat, sier han.

Endelig i Djevelgrotten

07.09.2001 kl. 18:04 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Etter nesten to uker med blodslit gjennom det knapt gjennomtrengelige jungel-terrenget i Venezuela, kom ekspedisjonen onsdag fram til målet: Djevelgrotten i Amazonas.

NED I GROTTEN: Deltakerne måtte rapellere seg 200 meter nedover før de kunne ta seg ned til fots i den 35 meter dype Djevelgrotten. Foto: Jungelekspedisjon 2001
I dagesvis så det mørkt ut, men Bjørn Loe, Torry Larsen, Rune Gjeldnes og tyske Andreas Hauer greide målet de hadde satt seg med “Jungelekspedisjon 2001”. Onsdag kom de fram og tok seg ned i den 350 meter dype Djevelgrotten som ligger på 1800 meters høyde midt inne i Amazonas-jungelen.

– Vi nådde målet, og vi er kjempeglade. Men det var mye mer slit enn forventet, forteller Torry Larsen til VG Nett fredag.

– Da vi kom fram begynte vi straks å ta oss ned i grotten. Jeg og Rune rapellerte oss først 200 meter ned, før vi kunne gå ned en bratt bakke til bunnen av selve grotten, forteller Torry.

Unik opplevelse

Under det første besøket var guttene cirka tre timer nede i grotte-mørket. Ifølge Torry var det svært kupert og vanskelig å ta seg fram der nede – men likevel en sterk opplevelse.

– Det var svært spesielt å komme ned og vite at vi stod 350 meter nede i en grotte midt i Amazonas-jungelen. Vi kunne se lyset oppover mot overflaten – det var en helt unik opplevelse, sier han.

ENDELIG!: En sliten men glad Rune Gjeldnes kan konstatere at han og de andre greide å innta Djevelgrotten. Foto: Jungelekspedisjon 2001

Edderkopper og blinde fugler

Det var sparsommelig med vegetasjon, og den lille vegetasjonen som var nede i dypet, skilte seg påfallende lite fra overflaten. Dyreliv var det imidlertid nok av – 350 meter under bakken.

-Det var mye edderkopper og maur! Dessuten så vi massevis av fugler under taket av grotta. Det er en spesiell type blinde fugler som bare flyr om natta og samler nøtter. Det lå et tykt lag med nøtteavfall på bunnen av grotten, forteller han.

– Vi ble overrasket at det ikke var vann der nede. Det var like tørt som på overflaten, legger han til.

Dramatisk

Turen opp tok 2,5 timer med klatring. Etter det tok Torry og Bjørn seg ned til leiren igjen, mens Andreas og Rune fredag var nede en siste tur for å filme terrenget under bakken. Opptakene skal det bli dokumentarfilm av.

– Vi var nesten tomme for mat og måtte tilbake til hovedleiren ved elva. Turen ned tok 11 timer, og vi greide å bomme 100 meter på leiren da vi kom fram i stupende mørke. Det var dramatisk. Vi måtte tilbringe natten under åpen himmel, forteller han.

– Slit uten like

Guttene er svært fornøyd med at de greide målet. Ekspedisjonen var ni dager forsinket på grunn av det nesten ugjennomtrengelige jungel-terrenget. Fra de forlot elven Rio Caura har de brukt nesten 14 dager på å hugge seg gangvei fram til grotten – i et sterkt stigende terreng.

– Det var utrolig deilig å komme seg ned. Nå har vi tatt oss et bad, spist og ligger bare og slapper av i hengekøyene våre, avslutter Torrry Larsen – og smiler bredt, er jeg sikker på!!

I sjokk etter terror-aksjonene

15.09.2001 kl. 16:04 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Deltakerne i Jungelekspedisjon 2001 i Amazonas gikk nærmest i sjokk da de tirsdag mottok meldingen om terror-aksjonene i USA.

HØR TORRY FORTELLE OM SJOKK-BUDSKAPET FRA USA HER

PÅ ELVA: Siden vi sist hørte fra ekspedisjonen, har Rune, Torry, Andreas og Bjørn nå kommet seg langt nedover elven Rio Caura – og nærmer seg slutten på ekspedisjon. Foto: Jungelekspedisjon 2001
– Vi gikk nærmest i sjokk hele gjengen, sier Torry Larsen. – Det var ikke spesielt lett å holde tankene på elva. Det ble en ubehagelig dag, og det er vi enda preget av, sier han.

Ironisk nok ankom guttene samme dag elve-stedet “Camp Paradise” der de tok tidlig kveld etter dagens triste melding.

– Vi prøvde å ta det med ro, men det var ikke så enkelt. Flere av oss hadde mareritt den natten, forteller Larsen.

Tilbake på elven

Siden vi sist hørte fra ekspedisjonen, har Rune, Torry, Andreas og Bjørn nå kommet seg ned av fjellplatået der Djevelgrotten ligger. Nedstigningen fra fjellet gikk svært bra, og de siste dagene har guttene padlet seg nedover elven Rio Caura.

De var fredag kommet til de enorme strykene ved Paro Falls, og er dermed kommet så langt at de er i ferd med å nærme seg slutten på ekspedisjonen.

Bra fremdrift

– Vi har tatt det med ro nedover elven, men har hatt bra fremdrift og er kommet lengre enn forventet. Det har faktisk gått svært fort, og vi ser nå fram til at det begynner å nærme seg slutten av turen, forteller ekspedisjonen.

– Para Falls er litt av et syn! Vi skal ligge under indianernes tak i natt. I morgen ser vi fram til å komme oss ned til noen flotte steder på nedsiden av strykene, forteller de.

Slange i hodet

Guttene har den siste uken også møtt på flere eksotiske dyr.

– Da vi tok kvelden i “Camp Paradise” lå vi litt å rugget i hengekøyene, da en av oss omtrent fikk en slange hodet. Det var helt mørkt, nesten umulig å se noe som helst, men det var det det var – en slange!!!

Jungelgutta i mål

17.09.2001 kl. 14:38 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Jungelgutta er fornøyd etter å ha fullført ekspedisjonen i Venezuela-jungelen. – Nå ser vi fram til å se kjærestene våre igjen, sier de.

IMÅL: Torry, Rune, Bjørn og Andreas (ikke på bildet) kan slappe velfortjent av etter at de har nådd sluttpunktet for ekspedisjonen. Foto: Jungelekspedisjon 2001
Lørdag 15.september hadde Bjørn Loe, Rune Gjeldnes, Andreas Hauer og Torry Larsen padlet seg milevis langs elven Rio Caura, forsert en rekke stryk og nådd fram til stedet Pla Jon i Amazonas-jungelen. Her fikk de seg en Pepsi Cola, og kunne dermed slå fast at sivilisasjonen nærmet seg.

– I kveld ser vi fram til en feit biff og god drikke i Bolivar. Det mener vi å ha fortjent, sier Torry Larsen, som mandag var i ferd med å gjøre seg klar for den siste distansen med motorbåt fram til Los Trincheras, og videre med fly til byen Bolivar mandag ettermiddag.

Raskere enn beregnet

Padlingen langs Rio Caura gikk fortere enn beregnet, og deltakerne er fremme ved sluttpunktet en ukes tid før beregnet.

– Vannføringen og strømmen i elva var sterkere enn beregnet på grunn av regntiden her. Derfor gikk padlingen mye fortere enn vi hadde trodd. Det er vi veldig godt fornøyd med. Nå skal det bli deilig å komme hjem til kjærestene våre, ler Torry Larsen.

Greide målet

Selv om ekspedisjonen på flere måter ble annerledes enn beregnet, er de godt fornøyd med at de greide målet de satte seg: Å finne og innta Djevelgrotten.

– Padleturen de siste dagene har vært helt suveren, den ga mersmak. Jungelvegetasjonen var stygg, den utfordret stemningen i leiren, så den delen frister ikke særlig til gjentakelse. Djevelgrotten var ikke som ventet, men det var likevel helt spesielt å komme seg ned der, utdyper Torry, som sammen med de andre er fornøyd med turen.

Fra Bolivar reiser guttene videre med fly til Venzuelas hovedstad Caracas, der de håper på hjemreise til Oslo onsdag.